Er avtale inngått

I Rt 1991 s 1171 uttalte Høyesterett at når brevet "leses i sammenheng" gav det ikke uttrykk for at det dreide seg om en opsjonsavtale.

Avtalens form

Selv om vi har formfrihet, tillegger domstolene avtalens form betydning i bindingsspørsmålet. Har man kommet til enighet om hva man skal betale for noe er dette en klar indikasjon på at partene har ment å binde seg.

Her skal det redegjøres for momenter av betydning for å ta stilling til om dette kravet er oppfylt.

Ikke alle forhold må være avklart og avtale trenger ikke være signert

For at skriftlighetskravet ikke skal gjelde må man dog snakke om en avtale som i noen grad kan sies å være et sammensatt avtaleforhold. Dette er forankret i forventningsprinsippet: Det avgjørende er om det er etablert berettigede forventninger om at avtale er kommet i stand.

Partsdefinerte kriterier for binding

I noen tilfeller definerer partene selv hvilke kriterier som skal være avgjørende for binding:

1. Signeringsforbehold: Partene kan avtale at ingen skal være bundet før begge har underskrevet et avtaledokument.

   Dette utelukker gradvis binding under forhandlinger.

2. Asymmetrisk binding: Partene kan avtale at den ene parten skal være forpliktet over lengre tid enn den andre, for eksempel gjennom ordrebekreftelser eller standardvilkår.

Lovbestemte formkrav

I enkelte tilfeller oppstiller lovgivningen formkrav som må være oppfylt for at en avtale skal anses bindende:

• Aksjetegning må følge formkravene i aksjeloven

• Kausjonsavtaler må inngås skriftlig i henhold til finansavtaleloven

• Oppsigelse av husleieforhold og arbeidsforhold må være skriftlig

Andre relevante disposisjonskriterier

Partsvilje og ordlyd

Disposisjonsviljen - hva partene har ment med hensyn til å binde seg - er ett blant flere relevante kriterier.

Formfrihet innebærer at en avtale kan inngås på hvilken form man vil. I Rt 1978 s 702 ble utbetaling av et større beløp til en arkitekt tillagt betydning for om avtale var inngått.

I Rt 1987 s 1205 (Hotelldommen) ble det vektlagt at den part som ble ansett som kjøper, hadde truffet forberedelser til salg av sin tidligere eiendom for å reise kjøpesummen.

Reelle hensyn

Domstolene legger også vekt på reelle hensyn i form av rimelighetsvurderinger.

Høyesteretts praksis viser at det avgjørende i slike tilfeller er at partene har blitt enige om de vesentlige vilkårene i avtalen.

Hva er det som utgjør de vesentlige vilkårene i avtalen

Et eksempel fra rettspraksis på at bindende avtale ble ansett inngått på bakgrunn av forhandlinger, og uten at alle forhold var avklart, er Rt.

1998 s. Men hvor en rimelig hensyntagen til den annen parts interesser tilsier aktiv handling, vil binding kunne inntre.

I Rt 2001 s 1288 (Gate Gourmet) kom Høyesterett til at passivitet overfor et anbud, kombinert med aktiv handling i en annen relasjon, ga anbyderen rimelig grunn til å tro at han hadde fått oppdraget.

I Rt 2015 s 1157 ble passivitet over 18 år ansett å ha medført tap av eiendomsrett til en hytte i sameie.

Denne viljen kommer ofte til uttrykk gjennom ordlyden i partsutsagn. Høyesterett fant at «partene var enige om prisen på aksjene, overdragelse av og kjøpesummen for den leiligheten Hermansen disponerte, frafallelse av retten til pensjon og andre krav mot selskapet, en garanti for selskapets balanse […] og fremtidig bruk av navnet Frode Hermansen AS».

Dette var de vesentlige punktene i avtalen, og bindende avtale var dermed inngått.

Hva som utgjør de vesentlige punktene i avtalen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men generelt vil realytelsen og dets innhold, pris og overtakelsestidspunkt være vesentlige punkter.

Hva gjør du hvis du mener det foreligger en bindende avtale

Dersom du mener du har inngått en bindende avtale og ønsker å fullbyrde avtalen, vil innboforsikringen ofte dekke advokatutgifter opp til kr 100 000.

Våre advokater vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.