Gårdsnummer og bruksnummer i norge

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Gårdsnummer og bruksnummer i norge

Spesielt for byer

I byene hadde man egne matrikuleringsordninger. og bruksnumre i Aker-delen, og en nummerserie basert på gateadresser i det gamle byområdet. 1 ble Stange gnr. Og bruksnumrene viser alltid til en eiendom på et spesifikt tidspunkt; den kan ha blitt endra over tid gjennom fradeling eller sammenslåing.

Selv løpenumrene, som skulle dokumentere alle endringer, fungerte ikke slik. Dette formatet forekommer i den digitale grunnboka. Mange husmannsplasser ble kjøpt ut og omdefinert til småbruk, og først da fikk de eget bruksnummer.

gårdsnummer og bruksnummer i norge

Problemet oppsto når bruk ble slått sammen, eller når man hadde uregelmessige delinger; da fungerte systemet dårlig. 36) til Indre Østfold gnr.

Som slektsgransker har du ofte behov for å vite hvor gårder og bruk ligger i ei bygd. Her må man altså trekke fra 210 for å finne ut hva det gamle gardsnummeret var; er svaret et negativt tall lå gården i gamle Stange kommune og har beholdt sitt nummer.

Men dette systemet ble først tatt i bruk i 1886. Her valgte man å la gardene beholde sine gamle numre, med et foranstilt tall som var unikt for hver kommune:

  • Askim kommune: Uendra gårdsnummer.
  • Eidsberg kommune: 100 lagt til eldre nummer.
  • Spydeberg kommune: 400 lagt til eldre nummer.
  • Trøgstad kommune: 600 lagt til eldre nummer.
  • Hobøl kommune: 800 lagt til eldre nummer.

Dermed ble for eksempel Knapstad (Hobøl gnr.

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818–38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. Det var 31 slike, og de ble da lagt til som gardsnummer 207–237. 582a (bruket hadde blitt ytterligere delt siden 1818).

  • Gards- og bruksnummer 1886: 180/1.
  • Bruk av numrene

    Numrene er sikre identifikatorer for en eiendom.

    Spesielt om husmannsplasser

    En husmannsplass er per definisjon en umatrikulert eiendom. Da man i 1978 måtte innføre gards- og bruksnummer for hele kommunen, ble sonene byområdet var delt inn i brukt. Det finnes også en matrikkel for 1904/1906-1907.

    Eksempel

    Vi kan bruke garden Sønju i Øvre Eiker som eksempel:

    • Gammelt matrikkelnummer: 54.
    • Matrikkelnummer 1838: 184, med løpenummer 582–602.
    • Gardsnummer 1886: 180.

    Det gamle hovedbølet på denne gården, Fram-Sønju, har hatt disse numrene:

    • Gammelt matrikkelnummer: 54 (ingen spesifisering av enkeltbruk).
    • Matrikkelnummer og løpenummer 1818: Mnr.

      184, lnr. Der kan du søke på adresse eller kommune-, gards- og bruksnummer. Etter sammenslåinga opererte man med to systemer, gards-.